Toårsplan

Lørdag fikk jeg et brev som trass i plettfritt byråkratspråk og fullstendig mangel på personlig tone, gjorde dypere inntrykk på meg enn det meste jeg har hatt av annen korrespondanse i det siste.

Jeg gjengir: "Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere har, etter innstilling fra stipendkomiteen for skjønnlitterære oversettere, tildelt deg et arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere"

I praksis: To år med et stipend som gjør meg i stand til å leve av å oversette skjønnlitteratur. Som gjør at de brødbake- og syltetøysyltevanene jeg det siste halvåret har tillagt meg, kan videreføres som hobby, snarere enn som økonomisk nødvendighet. Som gjør at jeg kan sitte og file på setninger som "Det var som lyden av en fløyelsgardin som ble trukket stille til side for å vekke ens elskede med det myke morgenlyset" til jeg ikke trenger å rødme til ørene mine gløder i mørket når jeg ser dem igjen på trykk (eller kanskje ikke - så langt er kanskje ikke livet, tross alt).

Jeg stiller meg herved på toppen av en virtuell fjelltopp og roper ut min erklæring: Fra og med nå er jeg fulltids oversetter av skjønnlitteratur i to år framover.

Og ønsker alle en riktig hyggelig dag.

(7.april: Takk til @fridator for illustrasjon!)

"Elskede Sputnik" i Oppland Arbeiderblad, Klassekampen

Jeg beklager å være litt ensformig i valget av bloggetemaer for tiden, men jeg har hatt det litt for travelt til å skrive noe veldig kreativt (jeg kan vel røpe såpass at jeg er i innspurtsfasen på et svært spennende oversettelsesprosjekt ...)

Elskede Sputnik fortsetter sin rundtur i avisenes kulturredaksjoner, og denne gangen er det Oppland Arbeiderblad som har anmeldt boka. Linn T. Sunne gir Sputnik en glitrenede femmer og skriver: "Haruki Murakami forteller både om lengsel og ensomhet, om nærhet og om hvor vanskelig det kan være å være menneske. Det gjør han på elegant og stramt vis (...) slutten er av den typen man gjerne leser flere ganger – og kanskje ikke blir klok på den ennå." Veldig hyggelig omtale med andre ord - kanskje Sunne er en skjult Coelho-elsker (se tidligere post ...)? Uansett er det som oversetter godt å se at andre har klart å lese noe av den samme stemningen i den norske utgaven som jeg først leste i den japanske.

Klassekampen har også levert sin anmeldelse, og i Bokmagasinet 21.mars er  Ellen Sofie Lauritzen sjenerøs nok til å kalle boka en "instant murakamiclassic", og sier: "Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke helt vet hva 'Elskede Sputnik' dreier seg om ... Likevel har den klart å berøre meg på en sjeldent effektiv måte, og lenge etter endt lesning, surrer den fortsatt rundt i hodet. Ubestemmelig, lett som en fjær, og uendlig trist." Det er ellers interessant at Lauritzen er uenig med Knut Hoem i NRK i sin vurdering av bokas mange metaforer og similer. Mens Hoem fryder seg over Murakamis "metaformitraljøse", skriver Lauritzen: "Tidligere har han klart å holde seg (om enn noe vaklevorent) på riktig side av den hårfine linja mellom det vakre og det parodiske. Denne gangen snubler han." Hun roser  likevel oversetteren (takk) for å "bevare den lett henslengte, rett fram-tonen i Murakamis prosa (med utstrakt bruk av a-endinger!)".

Det er alltid ubehagelig å se setninger fra sin egen oversettelse sitert på trykk. Egentlig er det uavhengig av om de blir gjengitt med positivt eller negativt fortegn - for en (forsøksvis) ydmyk oversetter er det vanskelig å se hva som er så mye bedre med en setning som "Taushetene våre flettet seg sammen og fylte ut forskjellige hulrom mellom oss" (som Lauritzen elsker), enn "Det var som lyden av en fløyelsgardin som ble trukket til side for å vekke ens elskede med det myke morgenlyset" (som hun ikke liker). Alt jeg tenker når jeg ser igjen dette avkommet av min (og Murakamis) metaforiske penn, er:

a) Hva i helsike røyket jeg da jeg valgte ordet "forskjellige" i stedet for "ulike" i første setning? (Riktig svar: Ingenting, og det er kanskje det mest irriterende. Hvis det da ikke er at jeg har et vagt minne om faktisk å ha brukt nettopp "ulike" på et eller annet stadium)

Og b) Det må da finnes en måte å unngå alle disse overkompliserte kinesisk-eske-konstruksjonene med "som... som... for å ... med ..." i den andre setningen. (Kanskje. Men når jeg finner den, har jeg fått nobelprisen i oversettelse)

Kort sagt: Galt blir det uansett. Tilbake til skrivebordet og øve mer!

"Elskede Sputnik" anmeldt i Dagsavisen, BT Fedrelandsvennen, mm.

Haruki Murakamis Elskede Sputnik, som jeg oversatte i fjor, er altså ute i bokhandlene, og det har etter hvert rullet inn flere anmeldelser fra dagspressen:

Dagsavisens anmelder kaller Elskede Sputnik "en vakker og litt annerledes fortelling om kjærlighet og vennskap". Hun fokuserer på Murakamis lek med tid og rom i denne romanen, og skriver at "På typisk murakamisk vis siver surrealismen inn i krokene. Tid og særlig rom løser seg opp, og konsepter som «virkelighet» og «identitet» stilles under hardt press." Ekstra hyggelig er det at Sandve har kostet på seg en (bi)setning om oversetteren: "Språket flyter lett og fint med øyeåpnende bilder, tilsynelatende fint oversatt av Magne Tørring." Vendingen "tilsynelatende fint oversatt" fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Det er prisverdig at journalister vedgår at de ikke vet alt, og i dette tilfellet antar jeg at Sandve bare har ment å presisere at hun ikke er i stand til å vurdere oversettelsen opp mot den japanske originalen, og at hun derfor bare uttaler seg om det norske språket.

Fedrelandsvennen (anmeldelsen ligger ikke på nett) triller terningene sine og landet på en fornøyd firer. "Elskede Sputnik er en bok hvor fiksjonen fortløpende dementerer og dekonstruerer seg selv," skriver Torbjørn Trysnes. "Og det er en bok hvor forfatteren stadig forsøker å sammenføye to verdener. Den vi lever i og den på den andre siden, den som noen av oss av og til får et gløtt inn i." Han konkluderer med at Elskede Sputnik er en "grei og velkomponert bok", men at den heller ikke er "noe mer". Det er imidlertid interessant at han avslutter med å si at Elskede Sputnik "stiller mange spørsmål, men gir få svar." Slik jeg oppfatter ham i konteksten, er dette en innvending mot boka, og det synes jeg i så fall er noe pussig. Personlig elsker jeg bøker som stiller flere spørsmål enn de gir svar. Hadde Murakami begynt å gi svar på alle spørsmålene han stiller i sitt småsurrealistiske univers, hadde han bare trengt å lære seg portugisisk for å kunne kalle seg Paulo Coelho. Men det er nå bare min mening.


Apropos Coelho, Bergens Tidende (her ligger heller ikke anmeldelsen på nett) innleder sin anmeldelse med ingressen: "Med et hint av Paulo Coelho" - så Murakami går kanskje ikke helt fri her likevel. Silje Stavrum Norevik konsentrer seg om det stilistiske, og kommenterer blant annet at "i kjent Murakami-stil er romanen som en liten kinesisk eske, hvor fortellerstemmer blandes, og hvor hemmelige dokumenter, og private notater også inngår i romanens reisverk. I Elskede Sputnik dyrker Murakami en vital fortellerstil, de litterære bildene er innovative, og og igjen er de kroppslige beskrivelsene langt fra konforme." Hun mener imidlertid at språket mot slutten svikter "på en måte som gjør at tankene går til klisjeenes mester, Paulo Coelho". Auda. Da kan en oversetter lure på om det er en selv som har sviktet, eller om problemet lå i råmaterialet...

Søvn mot selvmord

Japanske myndigheter starter i disse dager kampanjen "Har du sovet skikkelig?" (nemurete masuka?), som er et forsøk på å få ned selvmordsstatistikken. Ved hjelp av tv-reklamer og en oppfordring til twitter-brukere om å kvitre beskjeden "Har du sovet skikkelig?", med link til kampanjens hjemmeside, ønsker man å oppfordre japanere til å ta mer hensyn til egen psykisk og fysisk helse. Søvnmangel er ofte en medvirkende årsak til depresjoner, og på denne måten håper man å sette fokus på landets store selvmordsproblem.

I fjor tok mer enn 32 000 mennesker livet sitt  i Japan - et gjennomsnitt på i overkant av 87 hver eneste dag. Kabinettkontoret skriver på hjemmesiden sin at målet for kampanjen er å få tallene for 2010 ned under 30 000. Mars måned vil bli en spesiell satsningsperiode - dette er tradisjonelt den måneden i året hvor flest mennesker tar livet sitt.

(Kilde: http://www8.cao.go.jp/jisatsutaisaku/index.html)