Showing posts with label Media. Show all posts
Showing posts with label Media. Show all posts

Saturday, June 15, 2013

"Et sprang fra normaliteten" – anmeldelse av "En hinsides mann" i Morgenbladet

Suwa, anmeldelse, Morgenbladet_500p
"En idérik debutroman som gir norske lesere større utsyn" konkluderer Morgenbladets Carine Elisabeth Beddari i sin begeistrede anmeldelse av Tetsushi Suwas En hinsides mann. Hun går inn på de språkfilosofiske spørsmålene som romanen tar opp, og skriver at Suwas bruk av humor gjør at romanen "oppfyller sitt potensiale".
Les hele anmeldelsen her.

Saturday, February 23, 2013

Japanerne kommer!

Denne uken har det vært morsomt å være oversetter. NRK har (helt uoppfordret!) oppdaget at det i år gis ut  fem japanske skjønnlitterære bøker – flere enn noen gang før. På onsdag hadde de et langt innslag om “den japanske bokbølgen” på P2, og i dag trykker nrk.no en stor sak under tittelen “Japanerne kommer!”

(Illustrasjon fra artikkelen i nrk.no)


Av de fem bøkene har jeg hatt gleden av å oversette to:

  • Tetsushi Suwa: En hinsides mann (Roman. Pax forlag)
  • Mieko Kawakami: Pupper og egg (Roman. Bokvennen forlag)


I tillegg er det én roman og to diktsamlinger:

  • Banana Yoshimoto: Innsjøen (Roman. Cappelen Damm. Oversatt av Anne Lande Peters)
  • Hiromi Itô. (Dikt. Tittel ikke klar - utgis på Den grønne malen forlag senere i år. Oversatt av Ika Kaminka)
  • Takashi Hiraide: Til valnøttens gjenstridige utholdenhet (Dikt. Oktober forlag. Oversatt av Ika Kaminka)


Aldri før har det blitt gitt ut så mange japanske bøker på én gang, og alle er oversatt direkte fra japansk. At alle forfatterne utenom Banana Yoshimoto utgis for første gang i Norge, gjør det hele ekstra spennende. Det er dessuten første gang Suwa oversettes til et europeisk språk, og Kawakami har bare vært utgitt på fransk før, så det er et solid pionerarbeid forlagene har gjort. Kryss i taket!

Monday, June 25, 2012

Uttale av japanske ord

At japansk ikke er noe enkelt språk, er nok de fleste som har prøvd å lære det, enige om. Da kan det vel ikke være nødvendig å forvanske et av de få aspektene ved språket som faktisk er relativt uproblematisk.

Det jeg snakker om, er norske mediers måte å uttale japanske ord og navn på. Jeg aner ikke når det begynte, men på et eller annet tidspunkt har en krypende "o-isme" bredt om seg i den norske eteren. Man fått det for seg at den japanske vokalen u skal uttales som en norsk o, slik at man snakker om forfatteren Haroki Morakami og atomkraftverket i Fokoshima. Hvor denne forvanskingen kommer fra, er uvisst, men i Japan har jeg i hvert fall aldri hørt den. 

Bildet viser ikke forfatteren Haroki Morakami
Japansk uttale er i utgangspunktet såre enkel: Man leser ordene slik de står. En a er en a og en u er en u. Det finnes bare to unntak: o, som uttales som en norsk å (i likhet med på de fleste ikke-skandinaviske språk), og j, som uttales "dj". Siden dette  ikke er noen lyd vi vanligvis bruker på norsk, kan man for eksempel tenke på dg-lyden i det engelske judge eller smudge … og det er det*! 

Det er selvsagt ikke nødvendig å strebe etter en innfødt uttale når man bruker ord og navn fra andre språk – bare tenkt hvor slitsomt det ville vært hvis vi skulle ha gått rundt og omtalt den amerikanske presidenten som Bæræck Åuwbaama hele tiden. Men det er vel heller ikke nødvendig å fjerne seg enda lenger fra den originale uttalen enn skriftbildet tilsier? 

* Når det gjelder rytmen og vektlegging av stavelser, er prinsippet enda enklere: Alle stavelser har lik lengde og vekt på japansk. Siden det norske språket har sterk forskjell på lette og tunge stavelser, kan det for en nordmann være litt uvant, men heller ikke her er det noe poeng å etterstrebe en perfekt rytme – man kan bare ha i bakhodet at man ikke trenger å bestrebe seg på å legge vekten på et bestemt sted i ordet. Det er ikke "riktigere" (i betydningen nærmere originaluttale) å si Fukushima enn å si Fukushima, men førstnevnte oppleves mer naturlig innenfor norske tonemer.