Japanerne kommer!

Denne uken har det vært morsomt å være oversetter. NRK har (helt uoppfordret!) oppdaget at det i år gis ut  fem japanske skjønnlitterære bøker – flere enn noen gang før. På onsdag hadde de et langt innslag om “den japanske bokbølgen” på P2, og i dag trykker nrk.no en stor sak under tittelen “Japanerne kommer!”

(Illustrasjon fra artikkelen i nrk.no)

Av de fem bøkene har jeg hatt gleden av å oversette to:

• Tetsushi Suwa: En hinsides mann (Roman. Pax forlag)
• Mieko Kawakami: Pupper og egg (Roman. Bokvennen forlag)

I tillegg er det én roman og to diktsamlinger:

• Banana Yoshimoto: Innsjøen (Roman. Cappelen Damm. Oversatt av Anne Lande Peters)
• Hiromi Itô. (Dikt. Tittel ikke klar - utgis på Den grønne malen forlag senere i år. Oversatt av Ika Kaminka)
• Takashi Hiraide: Til valnøttens gjenstridige utholdenhet (Dikt. Oktober forlag. Oversatt av Ika Kaminka)

Aldri før har det blitt gitt ut så mange japanske bøker på én gang, og alle er oversatt direkte fra japansk. At alle forfatterne utenom Banana Yoshimoto utgis for første gang i Norge, gjør det hele ekstra spennende. Det er dessuten første gang Suwa oversettes til et europeisk språk, og Kawakami har bare vært utgitt på fransk før, så det er et solid pionerarbeid forlagene har gjort. Kryss i taket!

Om tøying, bøying, språk og grenser

Bare en kjapp post for å fortelle om seminaret Tøy! Om å sette språk til egne og andres tekster  (klikk her for Facebook-lenke) som går av stabelen på Litteraturhuset 1. mars kl. 1300. 

Oversetterkollega Ika Kaminka og jeg har lenge grublet på hva det er som gjør det så vanskelig å oversette fra fjerne språk. For all del: All oversettelse er krevende, men man får noen helt egne utfordringer når man jobber med språk og kulturer som er så langt unna norsk som det japansk er. Og det går ikke bare på the usual suspects – falske venner, grammatiske forskjeller og begrep som ikke har noe motsvar på norsk – selv om de selvfølgelig også forekommer. Det er noe annet, noe som ligger dypere, en opplevelse av at nettopp det som gjør teksten god i originalen kan gjøre oversettelsen platt, intetsigende og livløs … med mindre oversetteren gjør noe med det. 

Men hva skal vi gjøre? Vi kan selvfølgelig tøye teksten, men kan vi også tøye språket – altså, det norske språket? Eller har hvert enkelt språk sin egen indre logikk som setter grenser for hva som er mulig å si?

For å hjelpe oss å tenke rundt problemstillingen har vi fått med oss poeten Øyvind Rimbereid, kritikeren Tom Egil Hverven, poeten og gjendikteren Gunnar Wærness og forfatteren og oversetteren Thomas Lundbo. Det blir tre foredrag og ett innlegg til samtale etterpå – med mulighet til å stille spørsmål fra salen. 

Hele herligheten er gratis og åpen for alle!