Sunday, February 28, 2010

"Elskede Sputnik" anmeldt på nrk.no, Aftenposten...

Det har gått noen uker siden Haruki Murakamis "Elskede Sputnik" kom ut i bokhandlene, og jeg har naturlig nok vært spent på hva folk tenker om boka (og om oversettelsen, selvsagt). Det har tatt litt tid, men nå begynner avisene å plukke den opp.

Først ute var NRK: "Det er egentlig ikke for mye av noe i denne velkomponerte romanen. Tvert i mot er det vel heller slik at jeg skulle ønske meg et par hundre sider til av Elskede Sputnik" skriver Knut Hoem, som ellers virker svært begeistret for boka. Selve oversettelsen blir ikke nevnt (noe jeg drister meg til å anse som et godt tegn!), men han kommer med noen interessante kommentarer på språket, og synes å sette pris på de mange særegne og sprø metaforerene og similene Murakami bruker. Jeg humret for øvrig godt da Hoem  i "Bok i P2" kalte Elskede Sputnik en "metaformitraljøse".

Aftenpostens Svein Johs Ottesen er også positiv: "Boken er solid oversatt til norsk og føyer seg godt inn i rekken av metaforrike, meget velregisserte romaner av Murakami, om den ugjengjeldte kjærlighetens overlevelsesvilje – og alltid med et pinefullt skjær av melankoli."

Det er hyggelig å se at Murakamis metaforer blir lagt merke til - det var virkelig ingen enkel jobb å oversette dem til norsk! Det som mer enn noe kjennetegner Murakamis språk i den originale japanske utgaven, er hans evne til å bruke metaforer er "feil", og likevel få dem til å føles intuitivt "riktige" (et eksempel er når hovedpersonen K beskriver forholdet sitt til Sumire som "en blindgate som er strukket til bristepunktet"). Dette har virkelig vært en utfordring å gjengi på norsk, så det er hyggelig hvis strevet mitt har gitt resultater!

"Elskede Sputnik" i bokhandelen!

Haruki Murakamis Elskede Sputnik er ute i bokhandlene!  Selv om det ikke er første gang jeg oversetter Murakami (sammen med Ika Kaminka oversatte jeg novellesamlingen Blindepilen og den sovende kvinnen som kom ut i 2009), er dette den første romanen av ham jeg har fått prøve meg på, så det knytter seg unektelig en ekstra spenning til hvordan den blir mottatt.

Det er alltid pussig å se noe en selv har vært med på å lage, i ferdig bokform. Først jobber man i måned etter måned med oversettelse, røsker seg i håret, kaldsvetter med tanke på deadline, og klapper seg på skulderen når man endelig får levert manuskriptet. Etter runder med språkvask og korrektur blir hele kostebinderiet sendt i trykken. Innen det kommer tilbake igjen, er oversetteren allerede i gang med neste prosjekt.

Så når jeg plutselig en dag får tilsendt en kasse med ferdigtrykte eksemplarer i posten, er det en snodig følelse. På den ene siden er det jo min egen tekst - Murakami har skrevet den, men det er jeg som har jobbet og svettet over hvert eneste ord, komma og punktum på hver eneste av de 249 sidene for at den skulle komme ut på norsk. Men når boka nå ligger foran meg, føles den plutselig så fremmed. Sist gang jeg så den, var den jo fortsatt bare et unnselig word-dokument på mac-en min, eller en utskrift på en bunke resirkulerte A4-ark med tidligere utkast på baksiden. Det jeg nå har foran meg, er en voksen kvinne, kledt i vakkert designeromslag, diskret sminket og klar for å møte verden.

Så er det bare å håpe at mange vil lese Elskede Sputnik. Det er en god bok - det burde jeg vite, for det er neppe mange i Norge som har lest den like grundig som meg (jeg gjorde nesten ikke annet mellom april og oktober i fjor)!


Haruki Murakami: Elskede Sputnik (Pax forlag).