Paradegaten uten sol

Vil først gratulere alle jordens bundne og ubundne treller med 1.mai!

I dag har jeg vært på Youngstorget, og sammen med min redaktør og forlagssjefens sønn gikk jeg rundt i regnværet og delte ut i overkant av 900 løpesedler (av ypperste kjøkkenarbeidskvalitet) for romanen Krabbeskipet, som nå omsider nærmer seg utgivelse. Det er vel heller sjelden at oversetteren (og redaktøren) går rundt og reklamerer for sitt eget arbeid på akkurat denne måten, men i og med at det dreier seg om en arbeiderroman, passet det for godt med denne dagens tema til at vi kunne la sjansen gå fra oss.

Dette ble også en første test på romanens tittel, som sto med store røde bokstaver på løpesedlene. Mange ble nysgjerrige, og flere tok tittelen i munnen og sa den høyt, som for å sjekke at de hadde lest riktig: "Krabb… eskipet …?" Det tar jeg som et godt tegn.

Det er ikke ofte japansk proletarlitteratur kommer ut på norsk, men mens jeg gikk omkring med bunken min, kom jeg i prat med en kvinne fra partiet Rødt som nikket gjenkjennende hun fikk høre hva det dreide seg om, og fortalte at hun på 70-tallet hadde lest en japansk arbeiderroman som het Gaten uten sol. Jeg skjønte at det dreide seg om Tokunaga Sunaos Taiyou no nai machi fra 1929, som jeg hadde lest om i researchen til Krabbeskipet, men ikke selv lest. At denne hadde vært utgitt på norsk, var jeg ikke klar over, men jeg har bestilt den fra et antikvariat i Danmark og gleder meg til å lese den.