Fra arkivet: Du liksom

Her er en skisse jeg fant i en gammel notisbok. Syntes den var litt festlig, så jeg deler den her:

Dromedar kaffebar; Bakklandet, Trondheim. En eller annen dag forrige høst, midt i arbeidstiden, for de som har slikt. "Sjekk, der kommer Mr. Asshole med barnevogna!" Jenta med krøllene nikker mot vinduet, og der, på den andre siden av gata kommer det faktisk gående noe som passer beskrivelsen. En ung mann; solbriller, casually dyre klær og matchende slesk attitude sprader langsomt forbi med en barnevogn, noe malplassert, foran ham. "Drittsekk." Den andre jenta, med det lyse håret, stirrer ham ut av syne. "Hvordan går det med deg nå?" spør krøllene. Slurpepause. "Hm? Nei, jeg er ferdig med det der." To sekunder. "Og du?" Skje som klirrer i tom kopp. "Jeg var helt sikker ... på at det var slutt mellom dere. Den gangen." Baristaen vrir steameren på og blåser samtalen, musikken og surringen fra de andre bordene vekk i damp. Jentene sitter tett i rå latter. "Sa han det?" Den krøllete prøver å ta seg sammen: "Det sa han til meg også!" Begge spruter ut i latter.


Foran meg, på veggen, henger et bilde. Antakelig tatt av en eller annen lokal fotograf. Motivet forestiller en fest, men lyssettingen røper at fotoet er oppstilt. I venstre halvdel en gruppe unge mennesker, verken spesielt vakre eller utpreget stygge, som sitter leende rundt et lite bord. De fleste holder på en røyk, men jeg ser ikke umiddelbart noe askebeger på bordet. På høyre side en gutt, godt under middels attraktiv. Han sitter for seg selv, på en fotskammel, vendt mot en TV i forgrunnen av bildet med et sløvt TV-titterblikk som på samme tid skjeler mot de andre rundt bordet. Og kanskje, tenker jeg, en annen plass, i en annen kaffebar vi for eksempel kan kalle Stockfleth's, la oss si i Oslo, sitter det to jenter og ler. Snakker om meg. Så smiler jeg. - Du liksom.