Gammelt brød blir som nytt

En oversetters liv består ikke bare av nistirring på datamaskin med tilhørende hårriving og neglbiting over ymse ordfrustrasjoner. Noen ganger må man også bake. En av fordelene med hjemmekontor er nettopp å kunne disponere tiden selv: at man kan sette deigen i en pause, la den heve mens man jobber, elte den litt i neste pause, sette den til heving igjen, også steike den mens man jobber.

Dette har medført til mye baking og mange eksperimenter – jeg har den (u)vanen at jeg aldri bruker oppskrift. Gjærdeig er en levende størrelse, og her er det kjærlighet som gjelder, ikke presisjon. Slik unnskylder jeg meg i alle fall.

Men noen ganger skorter det både på kjærligheten og presisjonen, og det som skulle bli et saftig, porøst formbrød, ble paddeflatt, steinhardt, og råstekt på grensen til fudge-konsistens. Slikt skjer.

Hva gjør man da? Tanken på å kaste 2 kg med godt mel, olje, valnøtter og linfrø bød meg imot, så da var tiden inne for et nytt eksperiment: Resirkulering av brød.

Jeg brøt opp hele det mislykkede brødet i småbiter, la det i bløt over natta med godt med vann, og da morgenen kom, rørte jeg inn mer gjær og mel (nå gjaldt det å få denne gugga til å binde seg, så jeg brukte bare siktet hvetemel her), knadde og eltet og laget deig på vanlig måte.

Jeg var veldig usikker på om dette ville binde seg og gi noe godt brød, men resultatet ses ovenfor. Et riktig så sjarmerende brødtroll, om jeg får si det selv. Smaken er det heller ingenting å utsette på.